Fridykking, eller apnea, er en sport som kombinerer kroppskontroll, pusteteknikk og mental ro. Men er det farlig? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva apnea er, hvorfor det oppfattes som risikabelt, og hvordan det faktisk er en av de tryggeste formene for vannaktivitet – så lenge den utøves riktig.

Innholdsfortegnelse

1. Hva er apnea

2. Den tryggeste formen for fridykking

3. Trening for undervannsjakt

4. Farlig for undervannsjakt?

5. Oppsummering

Hva er apnea

Apnea stammer fra greske apnoia (oppdelt a-pnoia) og oversettes til "uten pust" og omfatter i ordlyden alle former for å holde pusten under vann uten tilførsel av luft. I Norge brukes det mest som et samlebegrep på fridykking i basseng og dybde. På engelsk er dette den delen som ofte kalles freediving mens undervannsjakt tiltales som spearfishing. Apnea har lenge blitt beskrevet som avansert eller konkurranserettet form for fridykking, men i realiteten er det like givende og opplevelsesrikt i likhet med for eksempel undervannsjakt.  En trenger nemlig ikke å trene mot konkurranse, men like gjerne for å forbedre egenskaper som gjør en til en bedre undervannsjeger, undervannsfotograf, havfrue, stressmestrer i arbeidslivet og mye, mye mer. Det at det er avansert er også litt misvisende. I resten av verden er inngangen til fridykking som regel et apneakurs fra første sekund man tar på seg en våtdrakt. Målet mitt (Martin) er at vi kan komme til et nivå hvor det er like åpenbart at et slikt kurs passer for alle som holder pusten under vann. 

Apnea et deles inn i flere områder og disipliner:

Statisk apnea

• Utøveren ligger stille og holder pusten i vann eller på land (dry).

• Fokus på mental ro og kontrollert oksygenforbruk.
  

• Konkurranse gjennomføres ved at dykkeren holder pusten med luftveiene under vann avsluttet med overflateprotokoll. Resultat måles i tid.

Dynamisk apnea

• Utøveren svømmer under vann på ett pust, ofte i basseng.

• Kan være med eller uten svømmeutstyr.

• Konkurranse gjennomføres ved at dykkeren holder svømmer lengst mulig under vann på ett pust, med eller uten finner og avslutter med godkjent overflateprotokoll. Resultat måles i avstand svømt under vann.

Dybdeapnea

• Dykking på ett pust til ulike dybder i havet (med konstant eller variabel vekt)

• Krever/utvikler god teknikk, trykkutligning og mentale ferdigheter.

• Konkurranse gjennomføres ved at dykkeren svømmer dypest mulig på ett pust med eller uten finner og avslutter med godkjent overflateprotokoll. Resultat måles i dybde oppnådd, med eller uten fratrekk.

Den tryggeste formen for fridykking?

Apnea anses av mange undervannsjegere og ikke-dykkere som farligere enn andre former for dykking. Grunnen er gjerne at internett i dag florerer av enten verdensrekorder på 100m+ eller virale videoer med hensikt å sjokkere. Da snakker vi oftest om blackouts. Realiteten er tvert i mot at dybdedykking (hvis gjort nøkternt og riktig) er en langt tryggere aktivitet enn mye annet en foretar seg i løpet av en vanlig uke.

Tett oppfølging og buddying

• Apnea har et mye mer aktivt system for buddying. En dykker og en følger med fra start til slutt. 

• En planlegger og utfører dykk i samarbeid med buddy og meddykkerne. 

Gode rutiner

• Klubber og medlemmer har ofte mye bedre rutine for dybde enn andre disipliner. Det er kanskje den gode tingen vi skal ta med videre fra dagens skepsis.

Kompetente og lærte dykkere

• Mange klubber krever at deltakere på apneatrening er kurset i apnea. 

• Godt opplært på redning og trygg dykking

Kjenne egne grenser

• Apneautøvere lærer tidlig å lese kroppens signaler. Ikke gjennom å pushe grensene, men å utvikle de. Utviklingen skjer skånsomt og kontrollert. 

• Fokus på selverkjennelse fremfor konkurranse.

Q & A: Myter om apnea

Det er mange spørsmål som går igjen om apnea. Vi prøver derfor å besvare noen av de.

• Svimer folk av på apnea?
  • Blackouts og loss of motor control (LMC/Samba) forekommer ekstremt sjelden i basseng og enda sjeldnere på dybde. Det er konsensus om at apnea trenes kontrollert og utvikles gradvis med kroppens adapsjon og toleranser. Det har forekomt på treninger i norge, men vi har gode rutiner og det løser seg veldig fint. 
• Hva skjer om noen svimer av på bunnen under dybde?
  
  • Dette er uhyre sjelden på grunn av den tette konsentrasjonen av oksygen i lungene og effektene av dykkerefleksen i dybden. Skulle det like vel forekomme er fridykkere alltid koblet til linen ved hjelp av en lanyard som kobler dykkeren til linen. Skulle det værste skje, har bøyen trinser og et system som gjør det lett å trekke opp dykkeren til overflaten om meddykkere ikke når ned. 
• Blir man en utrygg jeger av å trene basseng og dybde?
  • Dette kommer vi bedre inn på lengre nede i artikkelen, men det korte svaret er nei. Mange mistenker at ens evne til å holde pusten lenge og å gå dypt gjør at man lettere setter seg selv i farlige situasjoner. Saken er at bassengtrening og dybde gir dykkere en helt unik evne til å kjenne sine begrensninger, sine tegn og reaksjoner under vann. Som alt annet kan dette misbrukes om man blir for tøff for sitt eget beste, men det kan oftest klandres dykkerens ego og ikke treningsmetoden. En kjemiker har bedre forutsetning for å lage eksplosiver, men det gjør ikke kjemi som fagfelt til et onde. 
• Er det ikke kjedelig å bare dykke langs en line?
  • Jeg (Martin) forstår tanken veldig godt. Selv er jeg oppvokst med natur og elsker naturen og havets liv og estetikk. Jeg skulle aldri dykke basseng eller dybde. Likevel ble jeg med på trening en gang og forsto umiddelbart apellen. Apnea dyrker en vannkomfort, en mestring og en indre ro som man ikke finner i undervannsjakt eller rekreasjonell fridykking. Samtidig så jeg massiv økning i bunntid, komfort på dypere dykk, bedre teknikk, bedre utligning, effektiv oksygenbruk og personlig mestring. Jeg merket også lavere generelt stressnivå. Nå er det å se linen gli 15cm fra ansiktet i frittfall mot dypet noen av de største høydepunktene i uken. Jeg opplever også at fridykking blir mye bredere som hobby. Blir man litt lei av å skyte fisk, eller ta bilder kan man dykke dybde eller basseng og motsatt. 
• Hvordan hjelper apnea bunntiden min?
  • Bedre teknikk, effektiv bruk av oksygen, bedre toleranse til lavt oksygennivå og høyt CO2-nivå, bedre mental ro, forbedret fysisk form og generelt mer dykking. 
• Er det ikke skadelig for kroppen å holde pusten så lenge?
  • Nei. Mange forveksler hypoksi (redusert oksygennivå) med anoksi (fravær av oksygen i vev eller organer). Saken er at når vi holder pusten starter vi som regel på nært 100% oksygenmetning og denne reduseres mens man holder pusten. Det er først skadelig idet kroppen ikke lenger får formidlet oksygen til feks hjernen. Derfor har for eksempel Vitomir Maričić holdt pusten over 29 minutter (etter å ha pustet rent oksygen før rekordforsøket). Han hadde derfor en rikelig mengde oksygen i kroppens vitale organer og vev og nådde derfor aldri anoksi. Anoksi derimot blir mer aktuelt om en dykker blir liggende bevisstløs alene i vannet etter en besvimelse/blackout. Etter 3-5min med anoksi vil man blant annet se varig og livstruende skade på kroppens organer. Dette understreker viktigheten av en god og oppmerksom buddy.
• Men fisken i Norge lever i taresonen og oftest ned til 12-15meters dyp?
  • Vi i Norge er heldige med at noe av fisken vår lever rimelig grunt. Likevel er det tilfeller hvor det er hendig å kunne skru på ekstragiret og ta et dykk til 15-20-30m. En typisk frustrerende situasjon jeg opplever sammen med buddy og medeier i Havkongen, Afif Tabbara, er at han finner fisk når ingen andre finner fisk. Når alle fryser og venter på at "fisken kommer tilbake etter vinteren" kommer Afif opp og mumler om torsk og stor lyr på 20-30m. I tillegg til å kunne bruke større deler av vannsøylen så kan man jobbe seg grundigere langs moloer og gode fiskeplasser, skremmer du fisken nedover med et skudd, finner du den ofte igjen lengre nede. Flere har også opplevd å mestre norsk jakt, men å være hjelpesløse i middelhavet og Hawaii hvor 10-15m fort kommer til kort. 
    

Trening for undervannsjakt

Som nevnt over hører jeg stadig at folk bekymrer seg for at basseng og dybdetrening gjør en til en farlig og usikker undervannsjeger. Realiteten er at det gjør en til en langt tryggere dykker og meddykker. 

Bunntid

• Mange undervannsjegere trener apnea for å forlenge bunntiden for ventejakt og dypere jaktdykk.

• God bunntid betyr ikke å tvinge seg selv, men å øke toleranse og kapasitet til å dykke lenge under komfortable forhold. 

Teknikk

• Apneatrening forbedrer teknikk, sparing av energi og ro i kroppen. Siden man fjerner mange aspekter fra jakt, video og omgivelser får man fokusert mer innover og derfor redusert forstyrrelser utenfra. 

• Bedre teknikk betyr mer effektiv bruk av oksygen, mindre syre i strøm osv.

Dybde

• Trening gir bedre toleranse og evne til å utligne dypere. Man blir mentalt mer komfortabel og klar for dypere dykk. 

• Å dykke dypt langs line betyr ikke at man dykker like dypt på jakt, men det øker komfortdybden og roen på grunnere dykk. 

Sikkerhet

• Man blir en bedre meddykker og man trener ofte mer på livredning. En trist sannhet er at mange kurs bruker for liten tid på sikkerhet og redning. Derfor kan et apneakurs være minst like bra om ikke bedre som et første kurs for undervannsjegere. 

Selvinnsikt

• Man lærer å forstå seg selv og sin kapasitet. Derfor dykker man tryggere med mer innsikt i egen ferdighet.

Farlig for undervannsjakt?

Større sannsynlighet for blackout?

• Dersom man lytter til kroppen og setter egoet til side er det trygt. Det er beklageligvis sånn at ego, usunn konkurranse og guttastemning kan skape farlige situasjoner, men dette skjer uavhengig av apnea og dens effekt på dykkerens kapasitet. 
• En regel: "Aldri bli for tøff for havet". Havet vinner hver gang og det er derfor viktig å respektere vær, vind, egne begrensninger og at uforutsette ting kan skje. 

Dypere ned, langt opp?

• Trening gjør deg i stand til å dykke dypere, men det er likevel du som tar valget basert på dine følelser og smarte valg.

• Ikke vær dum, lytt til kroppen, lytt til havet og dykk sikkert.

• Øk dybden gradvis og bli komfortabel. Dette hjelper på motivasjon, fysisk adapsjon og at du ikke tømmer sentralnervesystemet totalt hvert dykk. Det er ingen tjent med. 

Oppsummering

Apnea er ikke farlig i seg selv. Det er en trygg og kontrollert aktivitet når den utøves riktig. Risiko oppstår når man dykker uten partner, presser grenser ukritisk, eller tar dumme valg. Gjennom kurs, trening og erfaringsbygging kan apnea være en av de mest givende og trygge vannaktivitetene du kan drive med.