Beklager, det ser ut som vi ikke har nok av dette produktet.
Følg skjellvarselet
Å plukke blåskjell fra fjæra eller hente opp kamskjell på et dykk er av det beste havet har å by på. Men i perioder kan de samme skjellene inneholde gifter som verken lukter, smaker eller forsvinner ved tilberedning. Denne artikkelen forklarer hva skjellvarselet er, hvilke gifter du skal kjenne til, og hvorfor du ikke bør ta sjanser
Innhold
Mattilsynet overvåker algegifter i blåskjell og enkelte andre skjell på utvalgte steder langs kysten. Varselet publiseres løpende på mattilsynet.no og viser om skjellene på de ulike målestedene er trygge å spise eller ikke.
Et viktig forbehold: giftige og ikke-giftige blåskjell kan finnes side om side, noe som betyr at det ikke bare varierer fra sted til sted, men også innenfor samme område. Plukk derfor så nær et målested som mulig, og vær ekstra forsiktig om råd veksler langs samme kyststripe.
Skjell er filtrerende dyr. De pumper store mengder sjøvann gjennom seg og samler opp det de finner, inkludert giftige alger. I perioder med algeblomstring kan konsentrasjonen av algegifter i skjellene bli svært høy, uten at du kan se eller smake noe galt.
Giftstoffene ødelegges ikke ved koking eller frysing, og gir ikke skjellene unormal smak. Et viktig poeng: du kan ikke koke deg trygg. Varselet er den eneste måten å vite om skjellene er spiselige.
Det finnes flere typer algegifter i norske skjell, og de gir ulike symptomer.
PSP står for Paralytic Shellfish Poisoning og er en paralyserende (lammende) algegift. Symptomene opptrer innen cirka 30 minutter og inkluderer nummenhet i lepper og munn, prikking i fingertupper og tær, svimmelhet og muskelsvakhet. En alvorlig PSP-forgiftning kan være livstruende. Ring 113 ved lammelser, koordinasjonsproblemer eller pustebesvær.
DSP står for Diarrhetic Shellfish Poisoning og er en diarégivende algegift. Symptomene er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter, og opptrer mellom 30 minutter og noen timer etter inntak. Ubehagelig, men sjelden livstruende.
ASP-gift kan skade hjernecellene og gi varig hukommelsestap. Symptomene inkluderer kvalme, oppkast og magekramper, og ved stor mengde gift kan forvirring og hukommelsestap forekomme. Det finnes ingen motgift.
Kamskjell er ikke en del av det offisielle blåskjellvarselet, og mange tror derfor at de er trygge å plukke fritt. Det stemmer ikke.
Flere målepunkter i blåskjellvarselet inkluderer nå kamskjell, og bildet er tydelig: på steder hvor begge arter måles, viser kamskjellene ofte verdier over terskelen samtidig som blåskjellene er røde. PSP, den lammende algegiften, er den hyppigste og mest alvorlige. ASP, som kan gi varig hukommelsestap, er særlig knyttet til kamskjell og forekommer hyppigere i dem enn i blåskjell. Ulvsundet i Øygarden er et godt eksempel: når blåskjellvarselet er rødt der, er kamskjellene det gjerne også.
Et poeng mange ikke er klar over: kamskjell finnes helt opp mot én meters dyp. At kamskjell står dypt er ingen grunn til å si at de akkumulerer mer eller mindre algegift.
Det hjelper heller ikke å bare spise muskelen. Mattilsynet sier selv at det er vanskelig å gi fritidsplukkere et eget råd som gjelder for kamskjellmuskelen, fordi giften kun er bestemt i hele skjell. Rådet om at muskelen er tryggere er altså ikke offisielt underbygd.
Er blåskjellvarselet rødt i ditt område, la kamskjellene ligge uansett dybde.
For stillehavsøsters finnes det ikke noe tilsvarende varsel som for blåskjell. Mattilsynet tilrår generelt at man ikke spiser selvplukket skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter.
Både stillehavsøsters og flatøsters blir ofte spist rå, uten varmebehandling, og de kan inneholde virus, oftast norovirus. Koking og steking dreper norovirus, men algegifter forsvinner ikke ved varmebehandling uansett.
Det er trygt å spise krabber også i områder hvor blåskjellene ikke er spiselige, men det anbefales å kun spise klørne og det hvite kjøttet og unngå innmaten.
Dette handler ikke om å varsle gjestene ved bordet. Det handler om at du ikke bør sette dem i den situasjonen i det hele tatt.
Når du serverer selvplukkede skjell til andre, tar du risikoen på vegne av dem, uten at de nødvendigvis vet det eller kan vurdere den selv. Barn, gravide og folk med nedsatt immunforsvar er mer sårbare. En forgiftning som gir deg en ubehagelig kveld kan gi alvorligere utfall for andre.
I perioder med aktivt varsel, eller når du er usikker, er rådet enkelt: ikke tilbered selvplukkede skjell for gjester. Server heller skjell du vet er kontrollerte.
Skjell og skalldyr er noe av det beste kysten har å by på. Poenget med denne artikkelen er ikke å skremme deg bort fra dem.
Men i perioder med aktivt varsel er det enkleste og tryggeste valget å kjøpe ferdig filtrerte og kvalitetssikrede skjell i butikken. Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt er kontrollert av Mattilsynet og er trygge å spise.
Har du tilgang til skjell fra trygge perioder, er et lite fryselager et godt alternativ. Merk posen med dato og sted, og du har råvarer du kan stole på selv midt i en algeblomstring.
Jeg elsker skjell og fridykking, men jeg har én urørlig regel: jeg plukker ikke skjell når varselet er rødt. Jeg vil fortsette å dykke i mange år, og har heller et lite lager i frysen om det skulle knipe. Ingen skalldyr er verdt varige mén eller livet ditt. Tar du sjansen selv, er det ditt valg. Men ikke press det på andre, og ikke tilbered det for andre.
Martin Helliesen Sørdal
Undervannsjeger, apneist og medeier i Havkongen
Sjekk alltid varselet på mattilsynet.no før du plukker. Det tar 30 sekunder.
