Beklager, det ser ut som vi ikke har nok av dette produktet.
Velg riktig: Apneafinne
Apneafinner er ikke bare lange svømmeføtter. De er verktøyet som avgjør hvor mye energi du bruker per kick, og dermed hvor lenge pusten din varer. Denne guiden går gjennom valgene som faktisk betyr noe: monofinne eller bifins, materiale i bladet, og hvilken stivhet som passer deg.
Innhold
Denne guiden handler om finnene som gir den ekstra marginen: spesialdesignet for både basseng og dybde. Forskjellen fra en god standard apneafinne handler ikke om å komme deg gjennom vannet, det gjør de fleste bra. Den handler om meter for meter: hvor mye oksygen du bruker på samme distanse, hvor fort melkesyren bygger seg opp i leggene, og hvor effektivt metabolismen din jobber gjennom hele dykket eller lengden.
Et spesialisert blad fjærer og returnerer mer presist i takt med kicket ditt. Det gir mer skyv per bevegelse og lar deg holde en rolig, energiøkonomisk frekvens i stedet for å sparke fort og hardt. Over en hel serie i bassenget eller et dypt dykk er det denne marginen som avgjør om du har pust igjen når det gjelder.
Dette er grunnen til at fridykkere, uansett om målet er basseng eller dybde, går over til apneafinner så fort de er forbi nybegynnerstadiet.
Monofinne samler begge føttene i ett blad. Bevegelsen er en delfinsvømming fra kjernen og ut, ikke et spark fra hoftene. Det fordeler arbeidet over flere og større muskelgrupper enn et vanlig fotsspark, og det er derfor monofinne dominerer verdensrekordene både i basseng (DYN) og dybde (CWT). Prisen er at teknikken tar lengre tid å lære, og at finnen er vanskeligere å manøvrere presist.
Bifins er to separate blad, ett per fot. Sparket er mer intuitivt, du lærer det raskere, og du har bedre kontroll og allsidighet i vannet. Bifins krever mindre teknisk investering for å få gode resultater, og er derfor der de fleste starter og der mange velger å bli.
Noen aktiviteter, som undervannsjakt, stiller andre krav til finnevalg enn ren fridykking. Vi går ikke i dybden på det her, men er du usikker på hva som passer deg, ta kontakt så veileder vi deg.
Kort sagt: Monofinne og bifins utelukker ikke hverandre, de er ulike disipliner. Noen legger alt i én av dem, men de fleste fridykkere er allroundere med begge deler i bagen.
Valget mellom monofinne og bifins, materiale og stivhet er stort sett det samme uansett om du trener i basseng eller dykker i dybden. Det som endrer seg, er hvilke krav miljøet stiller til utstyret:
Mange seriøse dykkere bruker samme finnetype begge steder og lar heller stivhet og bruksmønster styre valget innenfor det.
Vi går rett til fiber og karbon her. Plastblad er utgangspunktet for absolutte nybegynnere, men gir ikke den fjæringen og responsen som gjør apneafinner verdt investeringen.
Rimeligere enn karbon, og tåler mer over tid, både slag og generell bruk. Fortsatt et blad uten "hukommelse": det bøyer seg og returnerer raskt, noe som gir god fremdrift. For de fleste er glassfiber det beste forholdet mellom pris, ytelse og holdbarhet.
Det de fleste bruker i dag. Lettere enn glassfiber, mer responsivt, og gir mest mulig igjen for hvert kick. Ulempen er at det er mer skjørt og koster mer. Karbon er valget når du vil ha mest mulig ytelse og er villig til å behandle utstyret varsomt.
Silikonfinner gir lite fremdrift, og det er poenget. I bassenget brukes de til trening der du bevisst vil bygge opp melkesyre, avlaste anklene, avsløre teknikkfeil et stivere blad ellers dekker over, eller rett og slett til lek.
Fotlommen påvirker både komfort og kraftoverføring til bladet.
Stivhet handler om hvor mye kraft som skal til for å bøye bladet, og trenden har beveget seg mot mykere blad de siste årene. Grunnen er den økende vektleggingen av en rolig, oksygenbesparende sparketeknikk (flutterkick/delfinsving) fremfor rå kraft. Et mykere blad tvinger frem en mer teknisk, energieffektiv bevegelse.
Sikkerhetsdykkere, som ikke selv presser dybde eller distanse, men jobber aktivt i vannet under andres dykk, kan fint bruke stivere finner. Der er kontroll og kraft mer verdifullt enn oksygenøkonomi.
Kroppsvekt er fortsatt et greit utgangspunkt for å velge stivhet, men teknikk og formål veier tyngre enn før.
Grovt sett kan du dele markedet i to nivåer:
Sigalsub Tsunami, Mantra, Cetma Edge, Mantra CWT og C4 Sport-Tech. Håndplukkede fridykkerblad, et hakk over vanlige jaktfinner, tunet for effektivitet fremfor allsidighet. Bredt stivhetsspenn dekker de fleste, fra første oppgradering til lengre distanser og dyp.
Taras, Pro-tech og Lotus. Toppsjiktet, brukt av dykkere på internasjonalt nivå. Dette er ikke finner du jakter i og surrer rundt med over tid, det er ren performance du kjenner på foten fra første kick. Krever solid teknikk for å utnyttes fullt ut. Ikke der du starter, men dit du kan vokse.
God passform er ikke bare komfort, det er kraftoverføring. En fotlomme som sitter løst, stjeler energi fra hvert kick før det når bladet.
På pro-finner som Taras velger du ofte mellom tre stramhetsgrader i fotlommen. Valget er en direkte avveining mellom komfort og tid i vannet på den ene siden, og kraftoverføring på den andre.
Komfortabel gir mest rom rundt foten. Du kjenner ikke bevegelse, men det er nok klaring til at lengre økter ikke gir gnagsår. Egnet for treningsøkter og rekreasjonsdykk der du ikke jager makskraft.
Normal sitter tettere, med lite rom for bevegelse i fotlommen. Egnet for fokuserte treningsøkter der du vil ha bedre kraftoverføring enn komfortabel gir, uten å gå helt til det ekstreme.
Konkurransefit er strammest mulig. Foten presses sammen med null bevegelsesrom, som gir best mulig kraftoverføring til bladet. Prisen er tid, dette er ikke en fit du bruker over lange økter.
Nøyaktig hvor lenge du tåler hvert nivå varierer mye fra person til person, avhengig av erfaring og hvor fleksibel ankelen og foten din er. Fabrikantene selv er vage på konkrete tidsangivelser, og det er en god pekepinn på at det ikke finnes noe fasitsvar.
Hvis du har plass i fotlommen, kan en tynn silikonsokk være genialt mot gnagsår og vondter. Den har ingen oppdrift, men beskytter foten godt. Du får også en strammere fit, for eksempel til de lange, seige dykkene.
Apneafinner er summen av fire valg: monofinne eller bifins, glassfiber eller karbon, thermoplast eller naturgummi i fotlommen, og riktig stivhet for din teknikk og ditt formål. Ingen av valgene er riktig eller feil isolert sett, det handler om hva som passer deg akkurat nå.
Er du usikker på stivhet eller fotlomme-størrelse, bestill gjerne flere alternativer og prøv dem tørrskodd hjemme. Med vårt åpne kjøp har du 30 dager på å returnere det som ikke passer.
Merk: spesialtilpassede finner har ikke retur- eller angrerett, siden de lages etter dine egne mål. Til gjengjeld er det du selv som oppgir målene, så gjetningen er allerede tatt bort.
