I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste oppsettene for rigging: harpun med snelle, kobling mellom deg og harpunen, enkel skyteline på fri harpun og breakaway-system. Vi ser på fordeler og ulemper ved hvert oppsett, hvordan du trener på nødsituasjoner, og hvorfor du alltid bør lade av harpunen når den ikke er i bruk.

Innhold

• Forskjellige oppsett
  
• Tren for nødstilfeller
  
• Sikkerhetsregler for harpun
• Dykk sammen!

Oppsett

Fellesnevneren for alle rigg er at dykkeren er koblet til en sikkerhetsline som går til bøye eller flåte i overflaten (med unntak av breakaway-oppsettet). Det som varierer er om harpunen selv er koblet til deg, til en snelle, eller er helt fri i hånden. Vi går gjennom dem i rekkefølgen snelle, kobling til dykker, enkel skyteline og breakaway. Rigg for verste tenkelige scenario, ikke for det vanlige dykket. Da blir oppsettet også mer brukervennlig i praksis.

Harpun med snelle

Harpunen har en egen spole med line som frigis når pilen utløses. Tanken er at du alltid skal ha fri oppstigning, uansett hva fisken finner på eller hvor pilen setter seg fast.

Typisk forløp: du skyter en fisk, den søker inn i tareskog eller steinur, snellen gir line, og du svømmer uhindret til overflaten som på et helt vanlig dykk. Ingen nødsituasjon, bare en fisk du henter opp over ett eller flere dykk ved å følge linen ned igjen. Verste fall kutter du linen.

Den vanligste innvendingen er faren for å vikle seg inn i linen mellom harpun og pil. 20 meter fri dyneema er ikke en optimal situasjon, så riktig håndtering betyr å trekke inn overflødig line på spolen fortløpende. Det kan hjelpe å lade sidestrøms eller holde litt fremdrift, slik at linen strekkes bort fra kropp og hender. Dette er sjelden et problem, men bør nevnes.

Noen argumenterer med at fisken kan rulle deg inn i linen. I norsk lovlig fangst søker fisken normalt bunn eller vekk fra deg når den er skutt, ikke oppover. Det motsatte gjelder for anadrom fisk som laks, men det er ikke en art vi jakter her. Videoer av undervannsjegere som vikles inn i snelleline finnes i sosiale medier, men slikt innhold er som regel laget for å være spektakulært, ikke representativt. Erfarne undervannsjegere i tropiske strøk kan oppleve denne typen utfordring med kraftige fisk som wahoo, barracuda og mahi-mahi, og trener spesifikt på god linehåndtering for det.

Fordeler:

• Uhindret adgang til overflaten
• Mulig å forlenge skytelinen (ekstra vikling med dyneema i tillegg til mono)
• Harpunen er fri fra deg, du er mer verdt enn utstyret
• Ingen rykkdemper som slites og hindrer rigging av line

Ulemper:

• Kan ta litt tid å lære i starten
• Kan ta lengre tid å lade
• Klussete uten maskelykt på nattdykk hvis den ikke sitter skikkelig i hendene
• Noe høyere oppstartskostnad

Riktig håndtert gir snelle deg mest kontroll når noe går galt, på bekostning av en litt brattere læringskurve.

Kobling mellom dykker og harpun

Her er harpunen festet til deg, typisk via en line eller et tau til blybeltet eller fangstlinen. Tanken er at du kan slippe harpunen uten å miste den, og fokusere på fangsten. Problemet oppstår når pilen setter seg fast i bunnen: du har ikke fri oppstigning, men er begrenset av skytelinens lengde helt til du kjenner et tydelig rykk i beltet og stopper opp.

Den grunnleggende planen er å droppe blybeltet eller koble fra linen og svømme opp. Realiteten er at mange fryser i denne situasjonen fordi rykket kommer brått og uventet, og fortsetter å svømme i stedet for å tenke rasjonelt.

Eksempel: pilen setter seg fast på 10 meter, med 3–6 m monofilament, 20 cm rykkdemper, 1 m harpun og 1 m kobling til blybeltet. Fryser du, kan du oppleve å svime av eller drukne like under overflaten.

To scenarioer illustrerer hvorfor dette er risikabelt:

Scenario 1, dropp blybeltet. Løser problemet med å sitte fast, men du er nå koblet fra hele riggen. Reagerer du for sent, er du uten referanse, og i verste fall bevisstløs. Mange norske jegere vekter seg tungt for grunnjakt, noe som gjør dette scenarioet ekstra risikabelt.

Scenario 2, koble fra riggen. Du må rekke helt bak til koblingspunktet med tykke hansker og løsne det under stress. Deretter står du uten oppsett i det hele tatt.

En hendelse jeg (Martin Sørdal) selv har vært vitne til: en buddy satte seg fast, løsnet fra linen, og sto igjen mens harpunen forble spent mellom bunn og bøye. Strømmen tok dykkeren, som var iført kamuflasje, og han ble nesten påkjørt av en båt lenger nede bare et minutt senere. Den erfarne undervannsjegeren bruker i dag snelle, en erfaring gjort klok av nesten-tragedie.

En lignende hendelse er beskrevet i denne lenken, om en dykker som fikk erkjenne at hun var i ferd med å drukne.

Fordeler:

• Raskere lading og håndtering, spesielt på nattdykk
• Lavere oppstartskostnad
• Kan slippe harpunen uten å miste den

Ulemper:

• Ikke uhindret adgang til overflaten
• Harpunen er fast til deg, utstyret blir mer verdt enn din sikkerhet
• Sikkerheten avhenger av din evne til å håndtere stress og panikk
• Skadet rykkdemper gjør kveiling av skyteline umulig
• Låst til fast lengde på skyteline
• Linen mellom deg og harpun henger seg opp i utstyr og albue, og lager lyd
• Lett å la harpunen dingle etter, noe som kan skape farlige situasjoner

Vi anbefaler ikke dette oppsettet. Det legger for mye tillit til din egen reaksjonsevne under stress. Du kan være aldri så flink helt til situasjonen faktisk inntreffer. Ikke stol blindt på at overlevelsesinstinktet ditt tar rasjonelle valg.

Enkel skyteline på fri harpun

Her er harpunen helt fri i hånden, ikke koblet til deg, ikke til snelle, og ikke til bøyelinen i det hele tatt. Bare en enkel skyteline med rykkdemper mellom pil og harpun. Vi ser lite til dette oppsettet i praksis.

Det er utvilsomt tryggere enn å ha harpunen koblet til beltet, siden du alltid kan slippe harpunen uten motstand. Problemet er heller at det blir en unødvendig kompromissløsning: du havner ofte i situasjoner der du må slippe harpunen for å komme deg til overflaten, og må så bruke neste dykk på å lete den opp igjen i steinrøysa, med mindre fisken har tatt harpunen med seg og sparer deg for jobben.

Eksempel: pilen setter seg fast i en sprekk på 8 meter. Uten snelle eller kobling er valget enkelt, du slipper harpunen og svømmer fritt til overflaten, for så å hente den opp igjen på et senere dykk.

Fordeler:

• Enkelt å håndtere
• Rimeligere enn snelle
• Tryggere enn å være koblet til harpunen

Ulemper:

• Mange hverdagssituasjoner hvor du må slippe harpunen for å nå overflaten
• Fisken kan dra harpunen ut av hendene dine

Enkel og billig, men du må regne med å bruke tid på å hente igjen utstyret ditt fra tid til annen.

Breakaway

Breakaway brukes først og fremst på storfisk, der kreftene i sving er store. Typisk storfiskjakt i sydlige farvann som tunfisk, eller hos oss: kveite. Skytelinen går rett til et eget tau som er koblet til en dedikert flåte, ofte med høyt oppdrift. Idet du skyter, forlater pilen og skytelinen deg sammen med flåten. Du står igjen med harpunen i hånden, uten sikkerhetsline til deg selv.

Dette krever ekstra varsomhet mot å sette seg fast. Egen flyteline på jegeren anbefales ikke her, den kan lett kveile seg i skyteriggen og trekke deg ned. Du er derfor avhengig av en tett og god buddy, som forøvrig alltid bør være tilfellet uansett rigg. Her jakter dere som team, og buddyen får en slags assistentrolle. Godt samarbeid er nøkkelen til sikkerhet i dette oppsettet, siden du i praksis tar av "setebeltet" for en begrenset periode.

Det er også mulig å kombinere breakaway med snelle, ved at harpunen selv er koblet til bøyen eller flytelinen via sin egen line. Da beholder du fordelen med at pilen og skytelinen slippes fritt ved skudd, samtidig som harpunen ikke er helt tapt fra rigg-systemet.

Fordeler:

• Tryggere til stor fisk, siden du har kortere tid til å agere på store fisker og enorme krefter
• Ingen risiko for å bli dratt av fisken, all kraften går til flåten i stedet for til deg

Ulemper:

• Dykkeren er ikke sikret, noe som krever god oppfølging fra meddykker
• Meddykkeren er dermed ikke merket, noe som gjør vedkommende utsatt for påkjørsel, eller vanskelig å finne igjen under dykket eller i en nødsituasjon
• Krever eget utstyr, som egen flåte og tau, i tillegg til vanlig rigg

For storfiskjakt er breakaway rett og slett nødvendig, og god buddy-oppfølging blir en del av selve riggen.

Tren for nødstilfeller

Utstyret gir deg ikke sikkerhet alene, det er treningen som gjør at du faktisk klarer å bruke det riktig når det gjelder. Simulér situasjonene under kontrollerte forhold, mens en dedikert buddy følger deg tett og er klar til å reagere om noe går galt.

Oppstigning med låst pil

Tren på å gå opp med pilen fastlåst, uten å bruke reell fastkiling i bunnen. Skap eller simulér situasjonen selv, og la kroppen venne seg til hvordan det føles å måtte håndtere motstand mens du er på vei mot overflaten. Ha alltid en dedikert buddy som følger deg tett i tilfelle du skulle få panikk.

Øv beltedropp

Start på grunt vann, gjerne 3 meter, før du eventuelt prøver fra dypere hold som 10 meter. Kjenn på hvordan beltet slipper og hvordan det føles å miste vekten. Gi alltid beskjed til buddyen din på forhånd, og bli fulgt opp under hele øvelsen.

Andre situasjoner å trene på

Øv gjerne også på å miste en finne og ta deg opp uten den, og på å få vann i masken og fullføre oppstigningen likevel. Poenget er at ingen av delene skal overraske deg om det skjer på ordentlig. Det er ikke kult å trene på dette, på samme måte som det ikke er kult å bruke sykkelhjelm, men det er heller ikke kult å være død.

Lad av harpunen når den ikke er i bruk

En ladd harpun håndteres som et ladd våpen. Du går ikke fra en ladd rifle, peker den ikke mot noen, lar den ikke ligge ladd i bilen, og gir den ikke videre til noen ladd. For de fleste er dette åpenbart, og det trenger ikke bety at man håndterer utstyret uansvarlig i utgangspunktet. Under vann er vi rett og slett mer klønete enn på land: en buddy kan plutselig seile forbi deg mens du lader, uten å mene noe med det, eller endre retning uten å tenke over hvor harpunen din peker. Vi er ikke like oppmerksomme på hverandre der nede, og noe kan vi rett og slett ikke kontrollere selv, som å bli tatt av strømmen.

Alle som håndterer en harpun er selv ansvarlig for at sikkerheten overholdes, selv når buddyen kommer seilende foran deg med strømmen, eller glemmer seg under transport og vinkler seg inn foran harpunen. Ta gode forhåndsregler i slike situasjoner i stedet for å stole på at det ordner seg.

Selv har jeg blitt pekt på i sjøen: under lading, av en harpun festet til bøyen, og ved at en dykker foran meg ga en ladd harpun videre til noen på båten, rettet mot hodet mitt. Venner har på sin side opplevd å komme hjem fra dykketurer og finne en av de andres ladd harpun pekt mot stolryggen i bilen. Alle disse situasjonene kunne, med svært små marginer, fått fatale utfall.

Dykk sammen!

Fridykking i seg selv er ikke farlig. Det som gjør et ellers trygt dykk risikabelt, er å gjøre det alene. Med en buddy ved siden av deg er du dekket akkurat i det øyeblikket noe skulle skje, uansett hvor godt riggen din er satt opp. Les gjerne Aldri dykk alene for hvorfor buddy-systemet ikke er valgfritt, og Hvordan redde en meddykker for å vite nøyaktig hva du gjør hvis det trengs.

Konklusjon

Vi anbefaler vanlig flyteline mellom bøye og dykker og fri harpun med snelle. Det gir ikke bare mest fleksibel bruk, men fordelene overveier ulempene, og gir sikker og forutsigbar oppstigning. Ikke stol på at du tar smarte valg under press, rigg for the dumber you. Ingenting erstatter en god oppmerksom buddy.